Om Gestaltterapi
Gestaltterapi er en retning innen klinisk psykoterapi som ble grunnlagt av nevrolog og psykoanalytiker Frederick Perlz, hans kone, psykoanalytiker Laura Perlz i samarbeid med filosofen Paul Goodman på slutten av 40-tallet i USA. Gestaltterapi ble på den måten utviklet fra psykoanalysen (Sigmund Freud, Carl Gustav Jung, Alfred Adler). Gestaltterapi bygger videre på teorier fra gestaltpsykologi og eksistensiell-fenomenologisk filosofi.
​
Gestalt — et tysk ord som kan bety «en meningsfull helhet».
​
«Gestaltterapi» kan forstås som «meningsfullt-helhetsterapi».
Hvert menneske består av tanker, følelser, sanser, kroppslige fornemmelser, livserfaringer og omgivelser som til sammen former ham eller henne til en helhet.
Hver av oss lengter etter en meningsfull forståelse av denne helheten. Dette kan være utfordrende da alle delene samarbeider og påvirker hverandre hele tiden og dermed blir helheten enda større enn bare summen av delene.
​
Derfor er ingen statiske i sin helhet, vi påvirker og blir påvirket av alt og alle hele livet og disse påvirkningene skaper en konstant forandring. Vi kan da si at et menneske ER en prosess - en forandringsprosess, på samme måte som livet i seg selv. Denne tilnærmingen skaper grunnlaget for å påstå at mennesker gjennom å være en prosess har innebygd mulighet til kontinuerlig utvikling. Om vi bare ikke hadde stoppet oss selv, slik vi stadig gjør.
​
Her komme noen eksempler.
​
Vi blir født med mange forskjellige behov. Ett av dem er veldig sterkt - behovet for å bli akseptert av fellesskapet rundt oss fordi denne aksepten øker våre sjanser for overlevelse. For å få det til, begynner vi å tilpasse oss de forventningene fellesskapet har, vi samarbeider med dem og veldig ofte ofrer vi vår egen integritet. Dette gjør vi for å bli en del av den gruppen vi befinner oss i. Vi lærer de innstillingene til livet som de voksne rundt oss har og gjør dem til våre egne. Disse innstillingene blir til «absolutte sannheter» som styrer våre valg også når vi blir større, uten at vi alltid klarer å bli bevisst dem.
​
Når vi er barn lærer vi å tilpasse oss forskjellige utfordrende situasjoner på den måten som gir oss det beste utbyttet. Om disse tilpasningene blir vellykkede skaper de forskjellige mønstre som etter hvert blir automatiserte — vi begynner å handle på autopilot hver gang vi er i en situasjon som minner oss om den opprinnelige erfaringen.
​
Dette er bare to av eksemplene — det finnes et uendelig antall muligheter for oss mennesker til å stoppe vår utvikling og begrense våre muligheter til å vokse. Veien ut av denne sirkelen er bevisstgjøring og utforskning. Det er ganske utfordrende å klare det alene, så her vil gestaltterapi være til god hjelp.
Under terapien kan klienten øke sin bevissthet og få mulighet til å utforske forskjellige deler av seg selv og hvordan disse delene påvirker hverandre og helheten. Med hjelp fra terapeuten kan klienten for eksempel oppdage og forandre gamle og automatiserte mønstre som virker begrensende på livet. Klienten kan lære å se sin situasjon fra nye vinkler og få en ny forståelse av virkeligheten.
​
Gestaltterapien bygger på et prinsipp om at vi selv er ansvarlige for våre handlinger og for konsekvensene av våre valg med de begrensningene som omgivelsene gir. Når klienten blir bevisst og får fornyet forståelse av situasjonen og måten han tar valg på får han større repertoarer og bredere syn på virkeligheten.
​
Gestaltterapiens oppgave er ikke å finne svar på spørsmålet «hvorfor» men heller å rette fokuset mot spørsmålet «hvordan». «Hvorfor» kan være interessant og underholdende å finne svar på i et historisk perspektiv, men dette svaret skaper ikke forandring, svaret på «hvordan» derimot, bidrar til utvikling og vekst. Hvordan tilpasser jeg meg til situasjoner? Hvordan reagerer jeg på triggere rundt meg? Hvordan påvirker mine reaksjoner de rundt meg? Hvordan kan jeg gjøre dette annerledes? Svaret på hvordan-spørsmålet øker vår forståelse og skaper harmoni mellom oss og prosessen av livet. Hvorfor er et statisk spørsmål, hvordan er derimot prosessorientert.
​